lørdag 2. april 2016

Bibliotekets historie

Tidlig historie og opplysningstiden

Siste halvdel av 1700-tallet og de første 10-årene av 1800-tallet kaller vi ofte for opplysningstiden. Opplysning og kunnskap skulle være veien til et bedre liv. Og opplysning skulle ikke bare gjelde de få, nei det skulle omfatte alle – også de aller mest ubemidlede.

Denne filosofien at opplysning skulle være veien å gå, var idéer som oppstod ute i Europa – på kontinentet som vi ofte sier – men, som alle nye trender og idéer så kom den også etterhvert hit til Norge. Det var særlig prestene som var foregangsmenn for opplysningstanken her i landet. Dere har kanskje hørt det litt nedsettende ordet potetprester. Det var en folkelig betegnelse de prestene fikk som nok prekte mer om dyrkingsmetoder i jordbruket enn om sjelens frelse.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland, ca. 1840-åra
Henrik Wergeland ble fort grepet av denne opplysningstanken – det var en idé som var helt i tråd med hans livsoppfatning og menneskesyn. Og han kastet seg med glød inn i opplysningsarbeidet. Den vanlige kvinne og mann måtte få opplysning og kunnskap. Da skjønte han fort at folkebibliotekene var det beste redskapet for å nå dette målet. Bøker, litteratur, kunnskap og opplysning skulle redde menneskeheten fra vankunne og mørke.

Wergeland utgav et blad – eller en avis – som han kalte For Almuen. Og i den avisen skrev han bl.a. en setning som er blitt veldig berømt i ettertiden: ”Bokhyllen er den stige hvorved du bliver din overmanns lige”. Han skrev også noe annet som i ettertid er blitt veldig kjent og som på en fin måte gjenspeiler hans syn på viktigheten av kunnskap og opplysning: ”Hva regnet er for den sorte muld, er sann opplysning for muldets frende”.

Når Wergeland ble så grepet av denne opplysningstanken og så skulle sette den ut i livet, hvor var det da mest naturlig at han begynte? Jo, selvfølgelig her i Eidsvoll. Som voksen bodde han jo i Kristiania, men det var her på Eidsvoll han var mest kjent og den var denne bygda som sto hans hjerte så nær. Så dermed var det naturlig at han startet her.

Vi må huske på at den gangen var folkebibliotektanken helt ny i Norge. Riktignok var det noen få offentlige bibliotek i Norge, men det var bare i de få store byene og det var ikke bibliotek for allmennheten. Carl Deichman hadde i 1785 gitt sin boksamling til Kristiania by og det var kjernen til det vi i dag kaller Deichmanske bibliotek – eller Deichman i Oslo. På landsbygda var det ikke noen form for bibliotek for offentligheten. Derfor var det et virkelig nybrottsarbeid Henrik Wergeland tok fatt på.


Eidsvoll Læseselskap

Starten var i sakristiet i Eidsvoll kirke. Altså ikke i den kirken som står i dag, for kirken brant i 1883. Samlingen fikk navnet Eidsvoll Læseselskap og man måtte være hjemmehørende i prestegjelder for å kunne bli medlem. Så måtte man betale en avgift for å kunne bli medlem – det var mellom 12 og 60 skillinger alt etter økonomisk evne. Var du embetsmann eller hadde store inntekter ellers måtte man betale 1 spesidal. Bestyreren brukte pengene til å kjøpe inn nye bøker, for det var ikke noe offentlig tilskudd til Læseselskapet. Hver søndag etter kirketid skulle boksamlingen holdes åpen.

Hva slags bøker var det så Læseselskapet hadde? I fagavdelingen i annen etasje har vi et skap med noen av de aller første bøkene i samlingen, og det er titler som:
  • ”Abilgaards Heste- og Qvæglære”,
  • ”Velmente Raad for Barselqvinder”,
  • ”Om Norges Jernverker”,
  • ”Christian den 5. norske lov”,
  • ”Den norske bondevenn”,
  • ”Kunsten å forlænge livet” og
  • ”Haandbok for skolelærere”.
Det var altså fagbøker alt sammen, bøker man skulle lære noe av. Det var lite eller ikke noe skjønnlitteratur i den første tiden.

Henrik Wergeland var ikke selv bestyrer for samlingen. Det hadde ikke han tid til. Han fartet rundt omkring – særlig langs Glomma og rundt Mjøsa – og startet leseselskaper rundt omkring. Så de aller fleste leseselskapene eller bibliotekene rundt omkring i distriktet her ble dannet i disse årene. Men Eidsvoll var altså det første. Så det kan vi jo være litt stolte av. Eidsvoll var altså den første landkommunen der det ble etablert et offentlig bibliotek. Dette var i 1829.

Til minne om dette har Eidsvoll bibliotek et ex libris som henspeiler direkte på vår grunnlegger som jo også er Norges største lyriske dikter. I alle våre bøker har vi i dag portrettet av Henrik Wergeland og det sitatet jeg nevnte isted: ”Boghyllen er den stige hvorved du bliver din overmanns like”.

Biblioteket idag

Etter noen år i sakristiet, ble biblioteket flyttet til det som i dag heter kirkestua. Deretter flyttet biblioteket til Tingvold som var en annen bygning som sto oppe ved kirken. Da Eidsvoll kommune kjøpte Badet, ble biblioteket flyttet dit. I mellomtiden hadde kommunen overtatt det økonomiske ansvaret for biblioteket. I Badet fikk biblioteket en omflakkende tilværelse, og biblioteket fikk ikke skikkelig lokaler før det nåværende bygget ble satt opp i 1960. Hovedbiblioteket ligger i samme bygning som Kafe Henrik og Panorama, tidligere kino. Biblioteket går over 3 etasjer, med lukket arkiv i kjelleren, barn og ungdomsavdeling i 1 etasjet og voksenavdeling i 2 etasjet. I andre etasjet finnes også Wergelandssamlingen.

Grunnlovsjubileet 2014

I 2014 feiret hele Norge at det var 200 år siden grunnloven ble skrevet på Eidsvoll. I Eidsvoll bibliotek ble jubileet feiret med et eget festivalbibliotek ved Eidsvoll verk. Festivalbiblioteket var et sammarbeidsprosjekt med Eidsvoll, Ullensaker, Hurdal, Gjerdrum, Nes og Nannestad bibliotek; Fylkesbiblioteket i Akershus og Eidsvoll 1814 for å feire Grunnlovsjubileet 2014, Eidsvoll bibliotek 185 år og Bibliotekbussene i Akershus 50 år. Det var altså 3 jubileer som ble feiret. Du kan lese mer om disse tre jublileene i en artikkelen "Eidsvoll bibliotek : Tre jubileer på én gang!" i Biblioteca Nova.

Festivalbiblioteket åpnet Mandag 23. juni, og varte frem til søndag 6 juli. Det var en rekke forskjellige arrangementer og forfatterbesøk. Kurs i Bookart, besøk av forfatterene Ingunn Aamodt og Knut Nærum, kokebokforfatteren og vinneren av Hele Norge baker Iren Sandholt, poeten Rebecca Kjelland, Dårekisten teater spilte forestillingen "Hurra for Grunnloven", det var lesestund med Bjørn F. Rørvik som blandt annet har skrevet bøkene om Reven og Grisungen og Bukkene Bruse på badeland, og utstilling av amerikanske biler. Det var et kulturtilbud for store og små, for å si Hurra for Grunnloven vår, og for å feire at Eidsvoll bibliotek var 185 år gammelt.

Festivalbiblioteket hadde selvfølgelig også bøker til utlån, og bokbussen i Akershus hadde fast plass ved Eidsvoll 1814 i hele perioden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar